Bruken av antibiotika som vekstfremmere i husdyrproduksjon er i økende grad under offentlig gransking og kritikk.Utvikling av resistens hos bakterier mot antibiotika og kryssresistens av humane og animalske patogener assosiert med subterapeutisk og/eller feilaktig bruk av antibiotika er de største bekymringene.

I EU-land er bruk av antibiotika for å øke dyreproduksjonen forbudt.I USA godkjente American Associations politikkutformende House of Delegates en resolusjon på sitt årsmøte i juni som oppfordret til at "ikke-terapeutisk" bruk av antibiotika hos dyr skal fases ut eller elimineres.Tiltaket viser spesifikt til antibiotika som gis også til mennesker.Den vil at regjeringen skal fase ut overforbruk av antibiotika i husdyr, og utvide organisasjonens kampanje for å dempe menneskelig motstand mot livreddende medisiner.Antibiotikabruk i husdyrproduksjon er under myndighetsvurdering og tiltak for å kontrollere legemiddelresistens er under utvikling.I Canada er bruken av Carbadox for tiden under Health Canada.s gjennomgang og står overfor et mulig forbud.Derfor er det klart at bruken av antibiotika i animalsk produksjon vil bli mer og mer begrenset og alternativer til antibiotikavekstfremmere må undersøkes og utplasseres.

Som et resultat blir det kontinuerlig utført forskning for å studere alternativer for å erstatte antibiotika.Alternativer under studier spenner fra urter, probiotika, prebiotika og organiske syrer til kjemiske kosttilskudd og administrasjonsverktøy.Tallrike studier har vist at maursyre er effektiv mot patogene bakterier.I praksis er imidlertid bruken begrenset på grunn av problemer med håndtering, sterk lukt og korrosjon på fôrforedlings- og fôrings- og drikkeutstyr.For å overvinne problemene har kaliumdiformiat (K-diformiat) fått oppmerksomhet som et alternativ til maursyre fordi det er lettere å håndtere enn den rene syren, samtidig som det har vist seg å være effektivt for å øke vekstytelsen hos både smågriser og smågriser. .En studie utført av forskere ved Norges Landbrukshøgskole (J. Anim. Sci. 2000. 78:1875-1884) viste at kosttilskudd av kaliumdiformiat i nivåer på 0,6-1,2 % forbedret vekstevnen, slaktkvaliteten og kjøttsikkerheten hos dyrkeren. -svinegriser uten negative effekter på sensorisk svinekjøttkvalitet.Det ble også vist at i motsetning tilkaliumdiformiat tilskudd av Ca/Na-formiat hadde ingen effekter i det hele tatt på vekst og slaktkvalitet.

I denne studien ble det utført totalt tre eksperimenter.I eksperiment en ble 72 griser (23,1 kg opprinnelig kroppsvekt og 104,5 kg kroppsvekt) tildelt tre diettbehandlinger (kontroll, 0,85 % Ca/Na-formiat og 0,85 % kaliumdiformiat).Resultatene viste at K-diformiat-dietten økte den totale gjennomsnittlige daglige økningen (ADG), men hadde ingen effekt på gjennomsnittlig daglig fôrinntak (ADFI) eller økning/fôr (G/F)-forhold.Mager eller fettinnhold av kadaver ble ikke påvirket av verken kalium-diformiat eller Ca/Na-formiat.

I forsøk to ble 10 griser (initiell BW: 24,3 kg, endelig BW: 85,1 kg) brukt for å studere effekten av K-diformiat på ytelse og sensorisk kvalitet til svinekjøtt.Alle grisene var på et begrenset fôringsregime og fôret med samme fôr bortsett fra å tilsette 0,8 % K-diformiat i behandlingsgruppen.Resultatene viste at tilskudd av K-diformiat til dietter øker ADG og G/F, men det hadde ingen effekt på sensorisk kvalitet på svinekjøttet.

I eksperiment tre ble 96 griser (initiell kroppsvekt: 27,1 kg, endelig kroppsvekt: 105 kg) tildelt tre diettbehandlinger, inneholdende henholdsvis 0, 0,6 % og 1,2 % K-diformiat, for å studere effekten av tilskuddK-diformati dietter på vekstevne, kadaveregenskaper og mikroflora i mage-tarmkanalen.Resultatene viste at tilskudd av K-diformiat på 0,6 % og 1,2 % nivå økte vekstytelsen, redusert fettinnhold og forbedret mager prosentandel av slaktkroppen.Det ble funnet at tilsetning av K-diformiat reduserte antallet koliforme bakterier i mage-tarmkanalen til grisene, og dermed forbedret svinekjøttsikkerheten.